Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for kommunens tjenestetilbud for barn og unge.
Statlige føringer, lover og forskrifter
Statlige føringer er styringsdokument fra staten som leder tjenester i det forebyggende arbeidet med barn, unge og familier i Namsskogan kommune.
Lover, forskrifter, rundskriv, retningslinjer og veiledere er slike styringsdokumenter og er med på å tydeliggjøre kommunens ansvar i arbeidet.
Forskrifter
Etter at Stortinget har vedtatt lover, utarbeider ofte regjeringen nærmere regler i form av sentrale forskrifter som mer detaljert forklarer lovens bestemmelser. (Lovdata).
Veiledere
Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordet nivå, mer generelt enn en retningslinje. En veileder kan inneholde en eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde.
Helsedirektoratet har utarbeidet “Nasjonal faglig retningslinje for tidlige oppdagelse av utsatte barn og unge”. Retningslinjen er utarbeidet i samarbeid mellom ulike direktorat og danner grunnmuren for Namsskogans arbeid for “Trygge barn og unge” som er bygd opp etter BTI modellen. Målgruppen er kommunens politiske og administrative ledelse, ledere og ansatte i barnehage og skole, ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer og barn og unge mellom 0-24 år og deres foreldre. Andre relevante nasjonalfaglige retningslinjer fra Helsedirektoratet er:
Rundskriv
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.
Rundskriv
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolking av lover og forskrifter.
Meld st. 34 – Folkehelsemeldingen – God helse – felles ansvar
Meld.St.18 – Læring og felleskap
Rundskriv 05/2010 – Barn som pårørende
Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste
Ung data
Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes Ungdata i undervisning og til forskning. Ungdata gir mulighet til å analysere regionale variasjoner og trender over tid, og til å gå i dybden innenfor ulike temaer.
For kommuner og fylkeskommuner er Ungdata et kartleggingsverktøy som egner seg til bruk innen oppvekst- og folkehelseområdene. Les mer om kommunens erfaringer med Ungdata i Med Ungdata i fokus – et inspirasjonshefte (pdf).